Vil du være med på ski, no?

I går tok man turen til Eikedalen, som ligger en liten time utenfor huset som oppbevarer meg. Jeg liker å stå på ski, men gjør det alt for sjelden - noe jeg angret på i går!

For det ER jo en fantastisk følelse! Jeg lurte lenge på hvorfor det føles så fantastisk, der jeg svosjet nedover bakkene i går.

Er det frihetsfølelsen?
Er det gleden av å komme seg langt til fjells uten det minste kav?

Nei.

Det er i stor grad lyden. Svjosjelyden. Lyden av slalomski mot snø, og følelsen av å være på olympisk nivå selv om man sannsynligvis ser ut som verdens største kløne.

Når det er sagt:

Jeg falt bare en gang i går. På flatmark. Det er i grunnen det tryggeste, har jeg funnet ut.

Nå skal jeg straks gjøre meg klar til enda en tur opp i Eikedalen, denne gangen på kveldskjøring. 

Det er ikke BARE fordi jeg har kjøpt ny bil, altså....

Putebarn

I dag leste jeg et blogginnlegg som gjorde at jeg ville klappe! Blogginnlegget handlet om foreldres selvskapte tidsklemme, og hvordan barn i bunn og grunn lider under den. Altså, at foreldrene er der HELE tiden. At de kjører barna over alt, at de er på hver eneste trening..... Du skjønner tegningen.

Her er blogginnlegget: Dumskapens kappløp

Et svært viktig tema, og jeg er så enig, så enig i det han sier. Jeg har ikke barn selv, men jeg jobber med barn og ser hva som skjer: Barn blir mer og mer innpakket i puter. De har puter både under og over armene. Mammaene og pappaene fikser alt, og barn (nei, ikke ALLE barn) blir mindre og mindre flink til å ta ansvar for seg selv. Ansvar, som i grunnen er den viktigste tingen de må lære.

Kanskje foreldre er redde for å fremstå som "dårlige" hvis de ikke gjør som alle andre? Naboen kjører jo lille Per over alt, er på hver trening, ringer og kjefter på læreren hvis Per har blitt irettesatt.... Lille Per trenger ikke lære seg klokken, og vet knapt nok hva kollektiv transport er.

Bjørnetjeneste, much?

Et lite sitat fra blogginnlegget:

I korte glimt forstår vi leksen fra det deilig ukompliserte syttitallet, om at barn trenger frihet og tillit, og at både voksne og barn ville fått det bedre hvis vi sluttet å vokte dem som Ming-vaser. Kort sagt: Hvis vi behandler de små som myndige mennesker, øker sjansene for at de en dag kanskje blir det.

Pave Lektor I

Det er en stilling ledig i Vatikanet. Jeg tror jeg er en ideell kandidat til jobben, og under min ledelse vil Vatikanet gå gjennom mange forbedrelser:

1) "Like a virgin" skal bli Vatikanets nasjonalsang. Dette er passende på alle måter.

2) Pavebilen blir oppgradert til noe a la "bat mobile". Selvsagt i hvitt.

3) Hver fredag blir casual Friday i Peterskirken.

4) Altervin blir byttet ut med hjemmebrent.

5) Kardinalene skal danne et fotballag. Navnet er jo allerede klart, og de har høyere makter på sin side. Det kan jo ikke være feil!

6) Salmene vil bli oppgradert, med et heftig komp og drivende rytmer.

7) Bilbingo innføres en gang i måneden.

8) Rollerblades blir påbudt i kirken.

9) I stedet for oblater under nattverden, serveres Ballerina-kjeks.

10) Kondomer til alle.

11) Filmkvelder

12) One pieces og crocs blir bannlyst.

13) Latin blir byttet ut med røverspråk. Dodetot bobloliror kokuloltot!

14) Kardinalkappene blir erstattet av ninjadrakter

15) Kardinalopplæring erstattes av ninjaopplæring

16) Kardinaler erstattes av ninjaer

17) Biblene i Vatikanet blir sakte men sikkert byttet ut med Harry Potter-bøker

18) Vi fører fravær i itslearning

Under min ledelse vil Vatikanet igjen reises mot fordums storhet!

Rollemodeller

Hvorfor kan ikke ungdommer, type gutter, ha kvinnelige rollemodeller?

Hvis en ungdom, type jente, henger opp en plakat av f.eks Barack Obama fordi han er hennes forbilde, er dette akseptert. Det er greit for jenter å beundre menn, og ville bli som dem.

Hvis en gutt på samme alder henger opp en plakat av f.eks Hilary Clinton, blir dette sett på som rart. Det må være noe rart med ham, kanskje han er homofil? O, skrekk!

Forteller samfunnet oss at unge menn ikke kan ha kvinnelige forbilder? Det er greit å ha et familiemedlem som forbilde, men det strekker seg svært sjelden lenger enn det. Unge kvinner kan beundre og emulere hvem som helst, uavhengig av kjønn.

Hvis du er en ung mann og har en plakat av en dame på veggen, bør hun helst være halvnaken.

Hvorfor?

Sodd og Farris

Det finnes mange flinke kokker i de ulike hjem rundt omkring. Ofte er evnen til kokking innebygd i de samme menneske som alltid har det så sinnsykt ryddig og rent i hjemmene sine, og der ungene sitter nyvaskete og høflige og upåklagelig påkledde ved middagsbordet nøyaktig klokken fem.

Jeg?

Jeg liker sodd, jeg.  Ja, sodd på boks! Ole Martin hadde vel ikke overlevd sjokket.

Men det er godt.

Ikke navnet, altså. Snakk om uheldig valg, da! Sodd, liksom? Det ER jo et skjellsord både på det ene og andre språket! Soddboller er enda verre!

Heldigvis smaker det bedre enn det lyder.

Så herved slår jeg et slag for sodd. Ja, og for Farris!

Rock on!

Anonymitet vs. meninger

Jeg er fullt innforstått med at når man har en blogg der man uttrykker sine meninger, så er det folk som vil være uenige med en. Det er selvsagt helt i orden. Uenighet fører til diskusjoner som igjen kan føre til nye synspunkter, noe jeg ser på som udelt positivt.

Dessverre er det noen som legger igjen anonyme kommentarer som bare er sjikanerende. Disse menneskene har ikke mot nok til å stå for det de mener, og det sier mer om dem enn om meg, mener jeg.

På det forrige innlegget fikk jeg to kommentarer fra anonyme lesere. En av dem mente at jeg var et gjennomsnittsmenneske, og den andre mente at jeg nok ble sint på reklamer på radio fordi jeg ikke ble et idol, og fremdeles synger litt surt innimellom. Det hadde ingenting med saken å gjøre, men denne personen hadde nok behov for å slenge litt drit.

Flott det.

Jeg hadde latt kommentarene stå hvis dere hadde hatt baller nok til å skrive under med fullt navn. Det hadde dere ikke. Dere skjuler dere bak en pc, og det må dere gjerne gjøre. Men kommentarene blir slettet. Ikke på grunn av innhold, men på grunn av kommenterernes feighet.

Du kan godt si at jeg sutrer eller klager eller gjør hva som helst. Men jeg gjør det under fullt navn, og jeg står for det.

Rock on!